tanker og følelser

har du noen tanker og følelser du føler at du bare må fortelle til noen?
føler du at du alltid maser om det til vennene dine?
at det alltid er gale? du har følelser men føler at du må skjule dem for og ikke ødelegge "vennskapet"? at du ikke kan fortelle dine dypeste tanker til noen? at du må gå og bære på de hele tiden? og at ingen i hele verden skjønner hvordan du har det?
jeg kan trygt si at slik har jeg det/har hatt det. før følte jeg at ingen i hele verden forsto hvor vanskelig jeg har det. men det er nå gått opp for meg at når jeg forteller mine venner om det så skjønner de faktisk det og vil gi meg råd for og hjelpe meg. men jeg får ofte forskjellige råd fordi jeg snakker med forskjellige personer og da klarer jeg ikke og bestemme meg for hvilket råd jeg skal følge så jeg ender opp med å velge mine egne tanker.. det er noen ganger det beste, men det er mange ganger jeg virkelig skulle hørt på de rådene. og ikke fortalt mine tanker. for det har ødelagt ting litt. det er mange ting i livet mitt jeg skulle ønske var usagt. jeg føler at jeg alltid maser på vennene mine om dette problemet.. at de ikke går lei og ber meg holde kjeft er ganske overraskende. jeg har følelser og tanker jeg ikke kan fortelle fordi det kommer bare til og ødelegge ting enda mer. visst jeg bare må ut med ting bruker jeg og skrive det på en lapp. jeg skriver AKKURAT det jeg føler, tenker på. så putter jeg det i en eske jeg har. jeg har en sko eske med fullt av ting som er private. der putter jeg lappene med følelsene og mine dypeste tanker på. og lukker den igjen slik at jeg kan se tilbake på gamle minner. noen er komiske, noen er gode, og noen er vonde. men det hjelper litt og skrive følelsene på en lapp også putte de en plass der jeg vet at de er trygge og ikke havner i feile hender. jeg tror det er kun noen få som vet hvordan jeg virkelig føler det. og de støtter meg ganske godt. de gir gode råd og får meg til og tenke. det hjelper og snakke om det. så om du har det vanskelig og virkelig føler for og få det ut men ikke har noen å snakke med på det tidspunket eller i det hele tatt, skriv det på en lapp og legg det i en eske eller ne lignende, der det er privat. grunnen til at jeg blogger er egentlig for min egen del. for og skrive mine tanker, meninger, prøve og få vennene mine til og forstå hvordan jeg har det når jeg ikke klarer og fortelle det selv. jeg blogger ikke for og underholde deg med hva dagen min har gått ut på, hva jeg har på meg, hva jeg fikk i julegave osv..
jeg har bare en ting og si, faen så jeg savner ting slik de var før!