Det å leve som en tenåring/ungdom i disse dager kan være tungt for mange. Du må passe inn, ellers blir du ikke godtatt. Og er du ikke slik som alle andre, helst som de ”populære” så er du ikke godtatt. Da er du ikke normal. Men si meg, hva er da normal? Er det visst du går med de nyeste motene, de dyreste klesplaggene, henger med de ”rette” folkene, farger og klipper håret ditt nesten den samme frisyren som resten av de ”populære” har? Hva er så gale med å være seg selv? Hva så om den jenta har svart hår, går med svarte klær, hører på den og den musikken, og tørr å farge håret sitt i forskjellige farger. Det betyr ikke at jenta er emo fordi om. Jenta har bare sin egen stil! Jeg vil si at den jenta er tøff! Hun tørr og ha sin egen stil, hun tørr å se annerledes ut enn andre, hun tørr å skille seg ut! Og det ser ikke ut til at hun bryr seg om hva andre sier om henne. Hun er den hun er, hun er født slik og kan ikke forandre på det.
Du har også noen som er missfornøyd med kroppen sin og velger å ta plastikk operasjoner. Kanskje de synes de har for små pupper, for stor nese, for rynkete hud. Hvorfor forandre på det? Når du sier at du selv ikke er vakker, så sier du automatisk at foreldrene dine ikke er vakker. Vil jeg velge å si. Du ligner jo på dine foreldre, det er jo fra dem du arver utseende også videre fra. Tror ikke du det kanskje sårer foreldrene dine litt om at du står foran speilet og sier at du hater utseendet ditt og at du er så utrolig stygg? Alle er nok missfornøyde med utseendet sitt en gang i livet, MEN husk på at foreldrene dine vil ALLTID se på deg som vakker! Og uansett om den hotteste gutten på skolen ikke legger merke til deg, så betyr ikke det at noen andre ikke gjør det. Vær så snill og husk på en ting, det er ikke bare utseende som teller. Det er personligheten og det indre som teller mest!
La oss si at du er en jente som har nettopp begynt på vg1, og det går en utrolig pen gutt på vg3.
Han velger og finne på ting med deg, dere har det gøy i lag med venner og andre, du er superfornøyd med din nye kjæreste. Men når dere er alene, forandrer han seg plutselig. Han krever for mye av deg. Mer enn du kan og vil gi han. Og visst du ikke gir han det han vil ha, så bruker han vold. Vil du fortsatt være sammen med han pga han er den peneste gutten på skolen, eller vil du velge å slå opp fordi du har sett hvordan han virkelig er?
Også har du det med forskjells behandling. Hvorfor må alltid noen kommentere andre HELE tiden?
Altså, visst personen velger og dumme seg ut foran hele verden, så la personen gjøre det da. Det er den personen sitt liv, ikke ditt, så hvorfor bry seg? Du kan så klart ha en mening om det, og tenke at det er totalt dumt og teit, men du trenger da ikke si det høyt? Det er ganske enkelt å holde det inne i hodet sitt, i stedet for og kommentere personen som er annerledes. Visst en gutt er homo, så la han få være det. Visst en jente vil ha rosa hår og gå med puppene presset opp under haka, så la henne få lov til det. Visst alle skulle se like ut, gjøre de samme tingene og så videre, er du da klar over hvor kjedlig denne verden hadde vært? Jeg sier bare, takk og lov for at det finnes forskjellige folk her i verden! Og jeg kan helt ærlig si at jeg misunner de som faktisk tørr og være seg selv fullt ut, si sin mening, og ikke bry seg om hva andre mener om det.
Jeg prøver mitt beste på å være meg selv, ha den stilen jeg vil, men jeg tørr som oftest ikke si min mening om en sak. Hvertfall ikke offentlig. Jeg kan si det foran venner, familie, si det gjennom andre ting, men det er sjeldent jeg tørr og stille meg opp midt i en folkemengde og si MIN mening. Folk kan tro at jeg ikke har noen mening om saken og at jeg ikke bryr meg, men tro meg, jeg har en mening jeg og. Jeg tørr bare ikke si den ut. Jeg hater å bli rakket ned på, jeg føler meg veldig utilpass om noen kiker på meg med rare blikk, ser på meg og flirer, eller sier noe om meg.
Jeg har opplevd noe selv. Jeg har faktisk hatt rykte på meg om noe(hva det er velger jeg og ikke si her).
Jeg opplevde ekle opplevelser. Jeg følte meg kiket rart på når jeg var på skolen, jeg fikk ting ropt etter meg når jeg var ute med venner.
En gang fikk jeg ropt etter meg: - unnskyld om du hørte hva jeg sa, men det er bare sannheten.
Da tenkte jeg med en gang: - hva faen vet vell du om hva som er sant og ikke? DU var ikke tilstede.
Jeg hadde lyst til å gå bort til personen og si min mening om saken og bare få personen til å holde kjeft. Men jeg fikk meg ikke til å gjøre det, jeg burde kanskje, MEN jeg følte meg bedre om jeg bare holdt kjeft. Heldigvis hadde jeg venner som hjalp meg gjennom dette, og som hjelper meg gjennom mange andre ting, og jeg hadde ALDRI vært den personen jeg er i dag uten vennene mine.
Det beste som finnes for meg det er å vite at jeg har noen jeg kan snakke med om ALT. Jeg snakker som oftest med venner om det meste, og de tingene jeg føler jeg ikke kan snakke med vennene mine om, da prater jeg med mamma. Og det hjelper faktisk ganske mye å få pratet med noen, de kan kanskje ikke alltid hjelpe meg og løse problemene, men de vet om det, og jeg har fått åpnet meg opp til noen om det. Jeg er en utrolig åpen person, og det er få ting jeg holder helt for meg selv. Vennene mine vet nesten alt om meg, nesten alt om det som skjer i livet mitt i dag. Så jeg vil bare si tusen takk til vennene mine som har hørt på meg prate, klage, kjefte, grine og sikkert mye mer og ikke har bedt meg om å holde kjeft ennå. Jeg vet at jeg kan prate med dere om alt, og forhåpentligvis vet dere at dere kan prate med meg om alt. Jeg elsker når folk åpner seg opp til meg, og slipper meg innpå. Da kan jeg forstå personen bedre, bli bedre kjent med personen, og jeg kan hjelpe personen mye bedre om det er mulig.
Det var deilig å få lettet hjertet sitt litt for ting, ble litt hultelte bulter da men hva så?
Poenget mitt er, vær deg selv, ikke bry deg om hva andre synes, finn deg noen å åpne deg opp for.
Det er utrolig deilig å ha noen å prate med når du trenger det, selv om du ikke alltid kan få hjelp så letter det hjertet litt.
Og det viktigste av alt. Husk på at du er VAKKER uansett hva andre måtte si!
Alle er vakker på sin egen måte.
