uansett hvor fine de er, må noen minner glemmes..

overskriften sier vell sitt. jeg har noen minner i livet mitt som er egentlig veldig fine, men jeg tror jeg må glemme de for og komme meg videre.
jeg føler at jeg har gått en lang tur, men knekt sammen på midten, og jeg må ta meg sammen og kjempe for og komme meg videre og til mål. det er min måte å forklare livet på. man møter mange hinder i livet, men vil man komme seg videre og i mål må man komme seg over hindrene.
man må ta sats og hoppe! jeg har stått fast foran et HØYT hinder LENGE! altfor lenge..
men nå er det på tide at jeg tar meg sammen og tar sats på å hoppe. det blir sikkert litt knall og fall og jeg må sikkert prøve en del ganger før jeg kommer meg over, men jeg SKAL klare det. jeg har kommet meg over mange hindrer før så hvorfor skal jeg ikke klare og komme meg over dette? jeg må bare ha tro på meg selv og virkelig ta sats! jeg tenker på alt det fine som er over det hinderet, alle de fine stundene som jeg kommer til og få om jeg bare kommer meg over..
derfor må jeg ta skikkelig sats for og komme over dette høye hinderet. jeg SKAL klare det. jeg kan ikke stoppe opp her .. dette er ikke mål .. dette er jo bare et hinder på veien som jeg må over for og komme meg til mål .. jeg vet at det kommer nok mange flere hindrer etter hvert. kanskje høyere enn dette? hvem vet? INGEN!
men om jeg vil komme meg i mål MÅ jeg over dette og jeg SKAL komme over det!