en liten lettelse

igår/inatt var en stor lettelse. jeg fikk oppklart noen ting med en person. ENDELIG!
det var som en stor byrde ble tatt fra skuldrene mine. det har vist seg at personen har lest meg som en åpen bok. h*n har skjønt alt. jeg trodde så klart at jeg kunne skjule d for h*n, men personen har nok skjønt hva jeg egentlig føler. det er egentlig litt deilig. så nå kunne jeg være ærlig og si hva jeg følte og hvorfor jeg følte det slikt. jeg kan helt ærlig innrømme at jeg har ikke vært så lettet på LENGE! en befriendes følelse.
jeg er også litt redd for at jeg vokser fra mine egne bestevenner. når jeg snakker med de sier de at jeg har forandret meg. jeg har så klart ikke merket mye av det selv men det er BRA at dere sier ifra. fordi jeg vil ikke miste dere. men jeg føler av og til at det er noen ting jeg ikke kan si til dere. noen ting kan jeg bare si til en spesiell person fordi h*n støtter meg utrolig godt.
når jeg tenker tilbake på 8. klasse så kommer jeg på at læreren min sa at ungdomsskolen er den tiden man forandrer seg mest, og jaggu hadde hun rett å!
man blir mer voksen, får nye venner, mister gamle, finner ut hvilke venner som er til og stole på og hvilke venner som er å beholde.
jeg kan helt ærlig si at jeg ikke hadde noe god kontakt med gutter før 2008. allerede januar 08 forandret det seg. det var da gutter begynte og bli en del av mitt liv. før var det bare jentene og ingen gutter i det hele tatt. men nå har gutter faktisk en stor betydning i livet mitt. har blitt kjent med så mange dette året at jeg har kommet ut av tellingen. seriøst!
men man vokser opp og ting forandrer seg hele tiden. det er litt skummelt av og til kan jeg innrømme.
jeg håper bare at jeg har forandret meg på en positiv måte og at jeg er blitt mer voksen.
visst jeg har forandret meg på en negativ måte og du ikke liker det råder jeg deg til og si ifra for jeg merker det ikke selv. jeg har fått høre at jeg tenker veldig mye for tiden, men det er bare blitt sånn. jeg tenker nesten over alt. men jeg synes det er koselig og tenke iblandt jeg. høre høy musikk, ignorere verden utenfor og bare forsvinne inn i sin egen verden. for i min verden kan alt skje. fra de mest normale til de mest merklige ting. er det kun meg eller blogger jeg om utrolig kjedelige ting iblandt? jeg kan innrømme at jeg blogger fordi jeg må ha en plass der jeg kan få ut tankene mine slik at andre kan lese de og forstå hvordan jeg har det. men om du vil vite navn, hvorfor, hva, hvem, og hvorfor jeg er slik må du nok bare bli kjent med meg. men jeg kan ikke love deg at du kommer til og få vite noe, jeg har lært meg i det siste at man bør holde ting for seg selv om man ikke vil at noen skal vite noe. for det er rett, noen ganger kan man ikke stole på andre enn seg selv. så da sier jeg bare, visst du har noe inni deg som du føler at MÅ ut, skriv det på en lapp, putt den i en eske hvor ingen finner den, brenn den. men ikke la noen se den.
og visst du føler at du og vennene dine sklir fra hverandre som jeg gjør så ikke fortell de alle hemlighetene dine. fortell dem heller til en person du VET du kan stole på. jeg selv bruker av og til og snakke med kattene mine, men det er Tigergutt som vet mest, og det er fordi han er MIN godgutt! <3
nei, nå vet jeg ikke hva jeg skal skrive om lenger, om du lurer på noe så ta gjerne kontakt. er bare og skrive en kommentar. er det noe du vil jeg skal skrive om, noe du vil prate med meg om, noen tips/råd (ikke at jeg er så god med det men ..), eller noe annet er det bare og ta kontakt. jeg liker kommentarer. sann btw, hvem er du som leser og hvor ofte leser du bloggen min? om det i det hele tatt er noen som leser bloggen min da.
jaja, vi snakkes <3